| Forfatter | Johannes Heggeland |
| Kategori | Oppvekstroman |
| Utgitt | 2003 |
| Forlag | Eide forl. |
| Innbinding | Stiv perm |
| ISBN | 82-514-0655-2 |
| Størrelse | 14 x 21 cm
198 sider |
| Språk | Nynorsk |
| Trykk og innbinding | WS Bookwell, Finland |
| Omslag | Kjersti Hjelmeland Brakstad |
|
|
| Forlagets vaskeseddel: | I det daglege er det handballen, kasserarjobben i laget og det han elles skal vere med på. Difor kjem særoppgåva han skal skrive, reint på tverke for Harald.
Men fyrst og sist er det Ingeliv, den unge norsklæraren hans, som stel tankar. For hennar skuld yter han det han kan når det gjeld oppgåva han skal skriva om den gåverike oldefaren langt att i tida.
Denne vandringa att i tida for å finna liv og innhald til stoffet fører til mykje gransking og leiting, og gjennom dette forstår han meir av sine eigne stormande kjensler, dei som Ingeliv har vekt i han. Harald ser og at det er råd å bøta på det som er gale, og gå vidare i livet.
Som bakgrunn i skildringa av Harald, møter me folket hans på Sommarli, ikkje minst i den vitale bestemora Lisbet, og den trauste venen Karsten. |
| Ivons omtale: |
Snart 16-årige Harald Sommarli skal skrive en oppgave om en vel ansett eldre slektning. Dette kommer samtidig med hans verste pubertale fantasier der han trekkes mot sin egen norsklærer, ti år eldre Ingeliv Berg. Og denne skoleoppgaven skal vise seg å rote den unge mannen inn i en tornadospirall han ikke øyner å komme seg ut av.
Boka er ment å være en ungdomsroman, men boka som er skrevet i 2003 av en aldrende forfatter, bruker hele veien et gammelt og litt innvikla nynorsk det ikke kan være lett for en ungdom å forstå. Forfatteren evner heller ikke å gå inn i hovedpersonen Haralds unge sinn som en ungdom, men lar den unge gutten sine tanker og handlinger være preget av forfatterens egen lange erfaring. Slutten på boka, ”konklusjonen”, viser også tydelig at dette ikke er noen bok for de først ii tenårene, men har en stil der du kanskje må være en litt eldre person enn det for å fullt utbytte av.
Men forfatteren er likevel en ”moderne” forfatter, modig nok til å ta opp et tema som følelser mellom en svært ung mann og ei ti år eldre kvinne, norsklæreren hans, der de møter ryktene og sladderen i det vesle bygdemiljøet et sted på Vestlandet. Forfatteren er fra Tysnes, og heimplassen i boka, kalla Lone, er nok også å finne i det området.
Forfatteren oser av sin livserfaring, spesielt kommer dette til uttrykk i siste kapittelet, det er bokas sterke side. Vi har å gjøre med en klok mann sine betraktninger rundt det å vokse opp i ei tid som nå, hvilke farer og fristelser som lurer. Vi ser nok forfatterens egne oppfatninger komme til uttrykk gjennom hovedpersonens bestemor, Lisbet, som er ”yngre en sin egen datter”, som han skriver et sted.
Bokas svake side er at den nok vil gå den aldersgruppen den er myntet på hus forbi! De som vil ha størst glede av å lese denne boka er de som er ferdig med ungdomstida og som ønsker å mimre litt og få betraktninger rundt det de opplevde i sin egen pubertet. Og slik blir den ”svake” sida av boka en styrke.
|
